Nå er ferien over og rent fiskemessig har det blitt heller liten uttelling. En liten tur i Barduelva med centrepin og avondupp ga to småtassørretter og en liten tur i hjemmeelva etter stam ga en 800 grammer på flytebolle (var jaggu vanskelig å få tak på loff en sen søndag kveld gitt...). Det ble heller ikke mye fiske i det salte på den årlige Nordnorgeturen, det blåste bort. Lyspunktet var en halvkilos sei til Chavender Jr. fra kaia, den gutten ble glad for sin første fisk!
Nå er hverdagen her, så en ny tur til hjemmeelva er under planlegging...
tirsdag 22. juli 2008
onsdag 18. juni 2008
Glorious sixteenth
16 juni.
En merkedag for tradisjonelt orienterte meitere. Ikke i Norge selfølgelig, vi nordboere har ikke brydd oss noe særlig om annet enn ørret og laks de siste hundre åra. Men i England betydde 16 juni slutten på fredningstiden for "coarse fish". Fra 15. mars til 15 juni var fiske etter alt annet enn ørret forbudt. Grunnen er åpenbar, fisken skulle ha fred i gytingen.
Uten at jeg har noen selvpålagt fredningstid har det blitt lite fiske i det siste. Derfor benyttet jeg muligheten når den bød seg, på selveste 16. juni. Grytidlig. Men det er noe spesielt ved å være ute før sola sender sine første direkte stråler ned på omgivelsene og dampen som står av vannet langsomt svinner med det økende lyset.
Nå er det bare elvene i England som har fredningstid, og bestandene reguleres med utsettinger, flytting av fisk og de fleste vann og elvestrekninger styres av syndikater eller klubber.
Det ble fisk. På første kastet, mens jeg fremdeles ikke var ferdig med å rigge meg til forsvant duppen. Et lite knøtt av en suter (for det måtte bli meite etter suter på en slik dag). Resten av morgenen gikk med til kaffedrikking og bomtilslag. Ingen flere fisk, men alikevel en deilig morgen ved vannkanten.
"Gamle dager" er utdatert. Nå står effektivitet fremst også når vi er ute og fisker. For meg handler fiske om det motsatte, å slippe unna jaget, nyte en kaffe i det første lyset og myse på en dupp. Å kjenne spenningen som stiger når de første knappenålshodeboblene viser seg. Sitte å tenke på hva jeg kan forandre for å fisken til å sitte neste gang. Høre fuglesangen som øker i styrke med lyset. Slappe av.
Men det er litt frustrerende at det bare ble èn fisk på land med så mye interesse på swimmen. Jaja, neste gang....
En merkedag for tradisjonelt orienterte meitere. Ikke i Norge selfølgelig, vi nordboere har ikke brydd oss noe særlig om annet enn ørret og laks de siste hundre åra. Men i England betydde 16 juni slutten på fredningstiden for "coarse fish". Fra 15. mars til 15 juni var fiske etter alt annet enn ørret forbudt. Grunnen er åpenbar, fisken skulle ha fred i gytingen.
Uten at jeg har noen selvpålagt fredningstid har det blitt lite fiske i det siste. Derfor benyttet jeg muligheten når den bød seg, på selveste 16. juni. Grytidlig. Men det er noe spesielt ved å være ute før sola sender sine første direkte stråler ned på omgivelsene og dampen som står av vannet langsomt svinner med det økende lyset.
Nå er det bare elvene i England som har fredningstid, og bestandene reguleres med utsettinger, flytting av fisk og de fleste vann og elvestrekninger styres av syndikater eller klubber.
Det ble fisk. På første kastet, mens jeg fremdeles ikke var ferdig med å rigge meg til forsvant duppen. Et lite knøtt av en suter (for det måtte bli meite etter suter på en slik dag). Resten av morgenen gikk med til kaffedrikking og bomtilslag. Ingen flere fisk, men alikevel en deilig morgen ved vannkanten.
"Gamle dager" er utdatert. Nå står effektivitet fremst også når vi er ute og fisker. For meg handler fiske om det motsatte, å slippe unna jaget, nyte en kaffe i det første lyset og myse på en dupp. Å kjenne spenningen som stiger når de første knappenålshodeboblene viser seg. Sitte å tenke på hva jeg kan forandre for å fisken til å sitte neste gang. Høre fuglesangen som øker i styrke med lyset. Slappe av.
Men det er litt frustrerende at det bare ble èn fisk på land med så mye interesse på swimmen. Jaja, neste gang....
tirsdag 17. juni 2008
Hva skjer når en inngrodd kosemeiter drar til fjells?
Hva skjer når en inngrodd kosemeiter drar til fjells på hyttetur? Selvfølgelig må det meites etter tilgjengelige arter, det vil si, art, for å micromeite ørekyt ble overhodet ikke ansett som noe alternativ.
Hytta, en liten, lav, laftet og tjæret en ligger idyllisk til på en liten øy i en av tilførselsbekkene til vannet. Øya splitter bekken i to slik at det er to utløpsstrømmer, en på hver side. Den med minst vann er ganske rett og breier seg utover et myrområde rett utenfor hytta, mens den andre slynger seg rundt øya og skjærer et slingrete spor gjennom myra. Begge er fristende plasser for en ihuga duppmeiter…Det ligger også en båt der, så etter å ha rodd over alle tingene og installert oss duppmeites det iherdig i en strøm utenfor en liten odde. Noen små vak ser vi, men det er ikke mange. Kvelden er ganske varm og stille så trua er god, men vi må vende tomhendt tilbake til hytta der sommerkvelden hylles med bål, øl, whiskey og pølser. Det er godt å være på tur et par mil utenfor mobildekning!
Morgenen oppleves i en mørk hytte godt begravet i soveposen, men i ni-tiden er det slutt. Det er altfor varmt å ligge tett oppunder taket i hytta. Ute steker sola og det er nesten ingen vind. Etter en kjapp kaffekopp tar jeg med stanga på en liten rekognoseringsrunde i den breiale bekken bak hytta. Meitemarken får danse seg nedover i fri flyt stort sett uten forstyrrelser, selv om det blir en liten ørretpinne i et lite hull midt i et stryk. Men tross alt turens første fisk.
De tre andre tørner etter hvert også ut av køyene og mens den ivrigste av oss triver svipptursekken og stryker til fjells sitter resten og fisker i et lite vann et par kilometer fra hytta som visstnok skal huse ”stor fisk”. Etter turen er det ingen av oss som tror på dèt…
Når kvelden nærmer seg ror vi over vannet ved hytta. I den andre enden kommer det inn en liten elv fra vannet rett over, og en bekk fra fjellet. Mellom disse er det en stor bakevje det lukter fisk av. Og fisk er det visst der, etter 5 minutter går den ene duppen under og turens første halvkilos kommer opp. Med den pluss en på 6 hekto som jeg tok midt i strømmen og en litt mindre en av de andre tok ser det ut til at vi skal få i oss noe som er litt sunnere enn pølser også.
Det virker som om været holder seg ganske stabilt, kl 0900 blir det for varmt i toppen til å ligge inne igjen. Prosedyren fra dagen før gjentar seg, kaffekopp også rigge stanga. Denne gangen med en chubber og en plan om å trotte i strømmene rett nedenfor hytta. Duppen seiler fint nedover i strømkanten, dras inn i evja og kommer oppover igjen uten antydning til å gå under. En liten justering av dybden og ny tur nedover. Denne gangen kommer duppen halvveis ned før den går under, og etter en kort fight lander jeg en halvkilosfisk. I god meiteånd må det jo feires med øl, selv om størrelsen ikke er noe særlig å skryte av. Kommer på at det er jo en liten strøm til å fiske i, så jeg tusler de 20 meterne bort og slipper duppen ut på ny seilas. Duppen forsvinner, og der satt det enda en halvkilosfisk, gitt. Ny ølpause, også frokost...
Dagen går stort sett med til det man gjør på sånne turer, duppe litt (i dobbel forstand), spise litt og pilse litt. I åtte-tiden tar vi båten over vannet igjen. Det trekker litt kald luft over vannet denne kvelden, og det er mindre aktivitet å se enn dagen før. Allikevel klarer vi å lure opp et par små, og nå har alle fått fisk. Vi begynner så smått å tenke på å returnere til hytta, men bestemmer oss for å ta en siste snurr inne i bakevja. Et av kastene mine treffer tilslutt nøyaktig der jeg vil ha det, helt inne i strømkanten nærme land. Den begynner å drive utover, men så forsvinner den under på en slik måte at det ikke er tvil om at det er en fisk som har nappet med seg marken. Jeg merker med en gang at denne er betraktelig større en de på 5/6-hekto jeg har fått tidligere på turen. Denne klarer faktisk å stjele noen meter sene innimellom, men det tar ikke så veldig lang tid før den lange matchstanga har tømt den for krefter. Fasiten er 2930g prikkepetter.
Jeg synes det var en helt grei avslutning av turen og pakker sammen for kvelden. Morgenen etter må allikevel ventetiden på de andre kortes med litt trotting, så siste fisk ble en slank 5-hektos fisk tatt på centrepin og ul-stang i en av strømmene ved hytta. Faktisk nesten like morsomt som den store fra kvelden før, men bare nesten.
Hytta, en liten, lav, laftet og tjæret en ligger idyllisk til på en liten øy i en av tilførselsbekkene til vannet. Øya splitter bekken i to slik at det er to utløpsstrømmer, en på hver side. Den med minst vann er ganske rett og breier seg utover et myrområde rett utenfor hytta, mens den andre slynger seg rundt øya og skjærer et slingrete spor gjennom myra. Begge er fristende plasser for en ihuga duppmeiter…Det ligger også en båt der, så etter å ha rodd over alle tingene og installert oss duppmeites det iherdig i en strøm utenfor en liten odde. Noen små vak ser vi, men det er ikke mange. Kvelden er ganske varm og stille så trua er god, men vi må vende tomhendt tilbake til hytta der sommerkvelden hylles med bål, øl, whiskey og pølser. Det er godt å være på tur et par mil utenfor mobildekning!
Morgenen oppleves i en mørk hytte godt begravet i soveposen, men i ni-tiden er det slutt. Det er altfor varmt å ligge tett oppunder taket i hytta. Ute steker sola og det er nesten ingen vind. Etter en kjapp kaffekopp tar jeg med stanga på en liten rekognoseringsrunde i den breiale bekken bak hytta. Meitemarken får danse seg nedover i fri flyt stort sett uten forstyrrelser, selv om det blir en liten ørretpinne i et lite hull midt i et stryk. Men tross alt turens første fisk.
De tre andre tørner etter hvert også ut av køyene og mens den ivrigste av oss triver svipptursekken og stryker til fjells sitter resten og fisker i et lite vann et par kilometer fra hytta som visstnok skal huse ”stor fisk”. Etter turen er det ingen av oss som tror på dèt…
Når kvelden nærmer seg ror vi over vannet ved hytta. I den andre enden kommer det inn en liten elv fra vannet rett over, og en bekk fra fjellet. Mellom disse er det en stor bakevje det lukter fisk av. Og fisk er det visst der, etter 5 minutter går den ene duppen under og turens første halvkilos kommer opp. Med den pluss en på 6 hekto som jeg tok midt i strømmen og en litt mindre en av de andre tok ser det ut til at vi skal få i oss noe som er litt sunnere enn pølser også.
Det virker som om været holder seg ganske stabilt, kl 0900 blir det for varmt i toppen til å ligge inne igjen. Prosedyren fra dagen før gjentar seg, kaffekopp også rigge stanga. Denne gangen med en chubber og en plan om å trotte i strømmene rett nedenfor hytta. Duppen seiler fint nedover i strømkanten, dras inn i evja og kommer oppover igjen uten antydning til å gå under. En liten justering av dybden og ny tur nedover. Denne gangen kommer duppen halvveis ned før den går under, og etter en kort fight lander jeg en halvkilosfisk. I god meiteånd må det jo feires med øl, selv om størrelsen ikke er noe særlig å skryte av. Kommer på at det er jo en liten strøm til å fiske i, så jeg tusler de 20 meterne bort og slipper duppen ut på ny seilas. Duppen forsvinner, og der satt det enda en halvkilosfisk, gitt. Ny ølpause, også frokost...
Dagen går stort sett med til det man gjør på sånne turer, duppe litt (i dobbel forstand), spise litt og pilse litt. I åtte-tiden tar vi båten over vannet igjen. Det trekker litt kald luft over vannet denne kvelden, og det er mindre aktivitet å se enn dagen før. Allikevel klarer vi å lure opp et par små, og nå har alle fått fisk. Vi begynner så smått å tenke på å returnere til hytta, men bestemmer oss for å ta en siste snurr inne i bakevja. Et av kastene mine treffer tilslutt nøyaktig der jeg vil ha det, helt inne i strømkanten nærme land. Den begynner å drive utover, men så forsvinner den under på en slik måte at det ikke er tvil om at det er en fisk som har nappet med seg marken. Jeg merker med en gang at denne er betraktelig større en de på 5/6-hekto jeg har fått tidligere på turen. Denne klarer faktisk å stjele noen meter sene innimellom, men det tar ikke så veldig lang tid før den lange matchstanga har tømt den for krefter. Fasiten er 2930g prikkepetter.
Jeg synes det var en helt grei avslutning av turen og pakker sammen for kvelden. Morgenen etter må allikevel ventetiden på de andre kortes med litt trotting, så siste fisk ble en slank 5-hektos fisk tatt på centrepin og ul-stang i en av strømmene ved hytta. Faktisk nesten like morsomt som den store fra kvelden før, men bare nesten.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)