Karuss og avstandsforelsket knott

Morgenstund har bly i munn! Ihvertfall føltes det slik i dag tidlig da jeg kreket meg ut av senga kl. 04:30. Men jeg var mer enn klar for å gjenta suksessen fra kveldsturen dagen før da jeg tok min første karpe under et røykteppe. Fremdeles uten myggmiddel, men satset på at sola skulle holde de værste svermene unna.

Jeg fòret lett opp på samme plass som sist. Det var ikke noe aktivitet å se, vannet lå som et speil. Bare vannloppene lagde enkelte små kjølvann som for å understreke stillheten. Stanga ble kjapt rigga, og to maiskorn på en krok str. 12 under en slank dupp landet med et mykt plopp og knuste det perfekte speilbildet av sommermorgenen.

Jeg forberedte meg på vente en stund, men duppen gjorde plutselig et hopp, la seg til ro igjen et kort øyeblikk før den gikk langsomt, men bestemt under. "Typisk mort"- tenkte jeg og ga et dvaskt tilslag. Svaret var brutalt og match-stanga ble bøyd rund mens fisken der nede satte fart mot vannplantene. Den nådde de nærmeste vannlijene-bladene og plutselig satt det bom fast. Jeg minsket presset for å få fisken til å gå, men ingenting skjedde. På et eller annet mirakuløst vis var kroken overført fra fisken til en vannlijerot! Etter en saftig runde banning senket roen seg over swimmen igjen og duppen lå stille der ute. Fremdeles ingen tydelige tegn til aktivitet fra underverdenen på overflaten. Resten av morgenen gikk med til å se duppen dirre såvidt og sette på nye mais-korn. Karuss på swimmen! Etterhvert som sola ble varmere lå duppen stillere og jeg måtte vende hjem med uforettet sak og et ønske om at det snart skulle bli kveld.Klokken ble 21:30 før jeg var på plass på samme sted igjen. Roen fra morgenøkta var erstattet med en fredagskveld i emning, fjerne lyder fra stereoanlegg og rusende biler. Det var imidlertid ingen tegn på feststeming under vann. En lett bris lagde små bølger og holdt de værste hordene med knott og mygg unna. Denne gangen var jeg forberedt på at de ville komme når brisen døde og var marinert i myggolje. De hadde antallet, men jeg hadde teknologien!

Selfølgelig fortsatte frustrasjonen, duppen dirret, gjorde noen små hopp mens overflaten viste tegn på viftende finner der nede som satte vannet i bevegelse. Det var tydelig at det hjemmekomponerte kakaofòret virket. Det er et lite kick å se den første positive nappindikasjonen, duppen som glir til siden og sakte ned under vann. Denne gangen setter jeg et konsentrert og kontant tilslag, og den sitter! Det er med en gang tydelig at det ikke er den samme kraften i denne fisken som i den jeg mistet under morgenøkten og etter et par runder inne i åpningen i vegetasjonen ender den i håven. En nydelig karuss, kanskje ikke noe monster, men en fin fisk. Og, ikke minst, min første. Fisken ble lagt pent ned på den våte myrmosen og fikk tatt portrettet sitt. Den ble raskt redusert til et tall, og fikk et beundrende blikk mens den gled ut av hendene mine, tilbake i sitt rette element. 1180 g. karuss setter fart mot tryggheten igjen.Uffda, neste gang tar jeg med caps...

Resten av kvelden gikk med til samme øvelse som tidligere på dagen, dirrende dupp-stirring. Og med knotten og myggen som en sky rundt (ikke på, ikke i nesa eller ørene) var jeg ganske fornøyd med det.bilder kommer i morgen